Rundt 40 personer var til stede i konferansesalen over to dager. Rundt 80 personer deltok digitalt. Halvparten av foredragene ble holdt i salen mens resten ble gjennomført digitalt. Her har vi lagt ut de fleste av foredragene, de øvrige kommer så snart de er klare.

FOR Å ÅPNE FOREDRAGENE: Klikk på de understrekte foredragstittlene.
FOR Å LASTE NED FOREDRAGENE: Foredragene åpnes som pdf. I den åpne pdf-en, klikk på skyen i verktøylinjen oppe til høyre.

Klimatilpasningsdagene 2022 blir arrangert tirsdag 20. og onsdag 21.september 2022. Klikk her for å komme til konferansesiden.


UTFORDRINGER, OPPGAVER OG FØRINGER

Vi trakk frem utfordringer og oppgaver knyttet til klimatilpasning og spesielt overvann. Vi fikk eksempler på arbeidet med veiledere for overvannshåndtering samt eksempler på plan- og arbeidsprosesser.

1: Klimatilpasningspiloter, ved Frøydis Sjøvold, Multiconsult.

Multiconsult har gjennomført et oppdrag for Statens Vegvesen for å se på hvordan klimatilpasning tolkes og implementeres i prosjekter gjennom regelverk, normaler og veiledere.

  • Hvordan er klimatilpasning implementert ?
  • Hva er de viktigste lærepunkter ?
  • Hva er det viktig å tenke på i utarbeidelsen av fremtidige veiledere ?

2: Fylkeskommunal prosessveileder for naturbaserte løsninger for klimatilpasning, ved Monica Reinertsen, Asplan Viak.

Rogaland Fylkeskommune har utarbeidet prosessveileder for naturbaserte løsninger for klimatilpasning og sjekkliste for reguleringsplaner. Arbeidet er utført av Asplan Viak.

  • Hva er innholdet i prosessveilederen og sjekklisten ?
  • Hva blir det lagt spesiell vekt på ?
  • Hvordan ventes dette arbeidet å påvirke utviklingen fremover ?

3: Kommunale arbeidsprosesser for utban planlegging, ved Elisabeth Schjølberg, Multiconsult.

I regi av forskningsprogrammet Klima 2050 har Trondheim kommune igangsatt et pilotprosjekt for å teste, utvikle og dokumentere arbeidsprosesser og metoder for overvannshåndtering i urban planlegging. Disse skal sikre at risikoen for skader blir gjort akseptabel. Arbeidet utføres av Multiconsult

  • Hva er status på arbeidet ?
  • Hvilke risiki må vi ta hensyn til ?
  • Hvilke endringer kan vi forvente å se i planleggingsprosesser ?

KUNNSKAPSFRONT OG INNOVASJON

Vi spør om kunnskapsaktører, næringslivsaktører og myndigheter kan samarbeide enda bedre for å utvide kunnskapsfronten og øke kompetansene innen overvann. Kunnskapsfronten er utvidet gjennom de senere årene men kommersialiseringen kan gå raskere.

4: Kunnskapsfronten i Norge sammenlignet med andre land, ved Kamal Azrague, SINTEF Community

I Norge har kunnskapsfronten innen bruk av naturbaserte løsninger for overvannshåndtering beveget seg meget fort fremover de siste årene. Klima 2050 har spilt en viktig rolle. Mange andre er også på banen og vi har et område som er i en rivende utvikling. Vi spør oss selv hvor vi er i forhold til andre land.

  • Hva er status i Europa og hvordan ligger Norge an når det gjelder naturbaserte løsninger
  • Eksempler på forskningsprosjekter fra EU, inklusivt et norsk casestudie
  • Hva er fordeler og utfordringer ved bruk av naturbaserte løsninger i Norge?

5: Innovasjon gjennom innovasjons- og pilotprosjekter, master og PhD oppgaver, ved Berit Time, SINTEF Community

Gjennom pilotprosjekter blir det en anledning til å forsterke utviklingen i kunnskapsfronten. Ofte knyttes det masteroppgaver og PhD oppgaver til pilotprosjektene. Vi setter fokus på betydningen av å etablere pilotprosjekter.

  • Bachelor og master oppgaver
  • PhD og Postdoc oppgaver
  • Verdien av pilotprosjekter

6: Samspill for kunnskapsutvikling og innovasjon, ved Hanne Rønneberg, SINTEF

Vi setter fokus på samspill for å dra fordel av kunnskapsutviklingen til å skape innovasjoner som ikke bare er attraktive innenlands, men som også har et betydelig eksportpotensiale.

  • Hvordan fungerer samspill i dag?
  • Hva er ønskelig for fremtidig samspill?
  • Hvordan kan vi best benytte den akumulerte kunskap og erfaring i prosjekter som gjør en forskjell i Norge men som også legger til rette for eksport?

INNOVATIVE LØSNINGER

Vi trekker frem nyere innovasjoner som er utviklet for å løse konkrete oppgaver og som bygger på en utvidet kunnskapsfront. De skal kommersialiseres og kan kanskje være aktuelle for et internasjonalt marked.

7: Innovasjon - tekniske løsninger / kombinasjonsløsninger, ved Tone Muthanna, NTNU

Tekniske løsninger i form av rør og kummer har håndtert overvann i mange ti-år. I det senere årene har fokus skiftet mot naturbaserte løsninger. Men de tekniske løsninger kan kombineres med naturbaserte løsninger og gi betydelig merverdi

  • Hva er tekniske løsninger?
  • Eksempler på tekniske løsninger kombinert med naturbaserte løsninger som kan ha et stort kommersielt potensial?
  • Hvor bør vi sette inn støtet fremover?

8: Innovasjon - naturbaserte løsninger, ved Kim Paus, NMBU

Det har skjedd mye de senere årene når det gjelder naturbaserte løsninger. I veileder for overvannshåndtering i mange kommuner trekkes frem naturbaserte løsninger som foretrukne løsninger. Dette har stimulert leverandrøindustrien og svært mange løsninger er kommet på banen.

  • Hva er naturbaserte løsninger?
  • Eksempler på nye løsninger som kan ha et stort kommersielt potensial
  • Hvor bør vi sette inn støtet fremover?

9: Innovasjon - Digitalisering, ved Stian Bruaset, SINTEF Community

Gjennom en workshop i mai 2021 ble det satt søkelys på hva som er de største utfordringene for VA (vann, avløp og overvann) sektoren i Norge når det gjelder digitale løsninger og implementering av disse. Det ble også belyst hvilke behov som eksisterer og hvor behovet for digitale løsninger er størst.

  • Hva er state-of-the-art?
  • Hvor er behovene for digitale løsninger størst?
  • Praktiske eksempler

PROSJEKTHJØRNET

Vi tar utgangspunkt i et prosjekt hvor innovative løsninger for håndtering av overvann er implementert og hvor det har gjort en forskjel. Derfra forfølger vi viktige problemstillinger.

10: Utbygginger med høy blågrønn faktor, ved Per Møller-Pedersen, Storm Aqua

Kommunale retningslinjer legger opp til naturbaserte løsninger og høy blågrønn faktor for nye utbygginger. Dette for å fremme bruken av vegetasjon og vann. I innlegget vil følgende tema bli berørt:

  • Blågrønn faktor og beregning av denne
  • Prosjekteksempler
  • Utviklingstrekk

11: Skybruddsplaner – aktualisert av årets sommer, ved Erik Mølmann, COWI

Klimaendringer i kombinasjon med økt urbanisering gir økt risiko for skybrudd og store vannmengder som skal håndteres. Denne sommer har vi sett mange eksempler på fatale konsekvenser. Hvordan kan god planlegging bidra til å redusere risiko?

  • Lærdom fra den siste tids skybruddsepisoder
  • Eksempler på planer for å håndtere skybrudd
  • Hva bør prioriteres for å være bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer?

12: Bærekraft av klimatilpasningstiltak, ved Maria Barrio, SINTEF Community

Bærekraftanalyse av klimatilpasningstiltak er et tre-årig regionalt innovasjonsprosjekt som nettopp er startet opp. Prosjektet har som mål å få frem en metode som gjør det mulig for kommuner å vurdere bærekraften til forskjellige klimatilpasningstiltak og få oversikt over mest egnet tiltak i Rogaland regionen.

  • Introduksjon til prosjektet
  • Hva vet vi om utfordringene og oppgavene?
  • Hvordan kan prosjektet bidra til gode valg av klimatilpasningstiltak?

OVERVANN I BYGGEPROSESSER

Viktigheten av å innarbeide overvannshåndtering gjennom hele byggeprosessen er blitt tydeligere. Skal en ha de beste muligheter for å utvikle kostnadseffektive og effektive løsninger, så bør en starte så tidlig som praktisk mulig og være med hele veien.

13: Overvannshåndtering i planfasen, ved Kaja Gjertsen Rogstad, Sweco

I økende grad settes det krav om at overvannshåndtering skal være behandlet i planfasen. Mange kommuner setter krav om VA-rammeplan. Hvor mye børe gjøres i planfasen og hvordan passer det inn i det øvrige arbeidet ?

  • Hvilke krav man må forholde seg til i planfasen, og tilknyttede problemstillinger til kravene som er gitt.
  • Hva bør gjøres i planfasen med hensyn til overvann
  • Eksempler som belyser temaer som er tatt opp
  • Oppsummerende erfaringer

14: Overvannshåndtering i prosjekteringsfasen, ved Tomas Bøhler Torsen, Erichsen & Horgen

Det gis en rekke føringer for overvannshåndtering i form av krav og veiledninger fra kommunenes sider i tillegg til at det er lagt føringer i VA-rammeplan. Vi setter fokus på utfordringer og oppgaver som det skaper i prosjekteringsfasen.

  • Hva er et typisk utgangspunkt for prosjekteringsfasen?
  • Hva er det spesielt viktig å være oppmerksom på?
  • Utviklingstrekk?

15: Overvannshåndtering i byggefasen, ved Arvid Vistnes, Time kommune

Nye løsninger for å håndtere overvann setter nye krav til arbeidet på byggeplassen. Flere aktiviteter skal koordineres og det påvirker rollen til byggeleder og prosjektadministrasjon. Den påbegynte utbyggingen av Rosseland er et godt eksempel på dette.

  • Hvordan innarbeides overvann i byggeprosessen?
  • Utfordringer som er identifisert så langt?
  • Hva planlegges av tiltak for å løse utfordringene?

OVERVANN SOM EN RESSURS

I Norge benyttes rent drikkevann til mange formål. En betydelig del av drikkevannet forsvinner i rørsystemer underveis. Klimaendringene kommer raskere. Kravene til vannkvalitet fra overvann og avløp øker. Kan vi utnytte overvannet bedre?

16: Can smart rainwater tanks deliver environmental flows to protect urban streams? ved Matthew James Burns og Wei (Daniel) Xu, University of Melbourne

There is significant potential to use real-time control technology in the operation of rainwater tanks. In this presentation, we will outline how “smart tanks” could be used to deliver important dry-weather flows to a keystone species in Australian waterways whilst simultaneously providing water for non-potable uses.

17: Overvann og vannkvalitet - kan det gjenbrukes? ved Sondre Meland, NIVA

Foredraget vil belyse to spørsmål:

  • Hva inneholder overvannet av forurensningsstoffer og hva er kildene
  • Kan overvann gjenbrukes? I to nylig oppstartede forskningsprosjekter vil dette bli belyst

18: Re-use of industrial waste water, ved Serpil Edebali, Konya Teknik University

Waste2Fresh is a Horizon 2020 project where innovative solutions are developed and implemented in the textile industry to handle situations where access to clean water is limited and where industrial waste water need to be re-used.

  • Introduction ot the project Waste2Fresh.
  • Processes and activities to achieve a «modular closed-loop near-zero discharge industrial water recycling system».
  • Possibilities to transfer knowledge to other industries.

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Oppmerksomheten rundt nye overvannsløsninger er stor og de implementeres i mange byggeprosjekter. Forutsetningen for at de kan opprettholde sin langsiktige funksjon, er at de blir driftet og vedlikeholdt. Er vi gode nok på det?

19: Observasjoner av drift og vedlikehold, ved Per Møller-Pedersen, Storm Aqua

I 2019-2020 ble tre regnbed beskrevet i en bacheloroppgave for å gi et innblikk i de fordeler og utfordringer som knytter seg til beliggenhet, drift og vedlikehold av regnbed. Oppgaven gir et godt innblikk i forhold som må hensyntas i fremtidige anlegg.

  • Observasjoner og funn
  • Dokumentasjon og drift og vedlikeholdsplaner
  • Temaer som bør belyses i den videre utviklingen av regnbed

20: FDV dokumentasjon av overvannssystemer, ved Ivar Tangerud Haga, Multiconsult

Klyngen Construction City fikk i mai 2021 bevilget støtte fra Regionalt innovasjonsprogram Oslo 2021 til prosjektet Bærekraftig forvaltning, drift og vedlikehold av overvannsløsninger. Nye tjenester og forbedrede prosesser vil kunne bidra til økt verdi hos brukere av overvannsløsninger i byggeprosjekter.

  • Introduksjon til prosjektet
  • Hva vet vi om forvaltning, drift og vedlikehold av overvannsløsninger så langt?
  • Hvordan kan prosjektet bidra til mer robuste overvannsløsninger?

21: Systematisering av drift og vedlikehold, ved Jon Røstum, Volue Infrastructure

Teknologiselskapet Volue har nylig fått støtte fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd for prosjekter med formål å løse utfordringer som vannbransjen står overfor. Dette gjelder både bruk av sanntidsdata og maskinlæring men også knyttet til drift og vedlikehold av overvannsinfrastruktur.

  • Introduksjon til prosjektene.
  • Metodikk for bruk av sanntidsdata og maskinlæring.
  • Behovet for dokumentasjon av overvannsanlegg
  • Overføringsmuligheter til drift og vedlikehold av overvannsløsninger og hva skal til.

PROSJEKTHJØRNET

Vi tar utgangspunkt i et prosjekt hvor innovative løsninger for håndtering av overvann er implementert og hvor det har gjort en forskjel. Derfra forfølger vi viktige problemstillinger.

22: Ruten - Overvannssystem med infiltrasjon, ved Arne Jørgensen, Sandnes kommune

For et par år siden var Ruten i Sandnes et asfaltert trafikkareal. Nå er det bygget om til en attraktiv bypark som betjener mange brukergrupper. Et overvannssystem er bygget opp av flere løsninger som håndterer overvannet med infiltrasjon uten utslipp til offentlig ledningsnett.

  • Oppbyggingen av parken og overvannssystemet.
  • Erfaringer med drift og vedlikehold så langt.
  • Lærepunkter og veien videre

23: ZEB laboratoriet - Overvannssystem med nyttevann, ved Edvard Sivertsen, SINTEF Community

ZEB laboratoriet ved SINTEF og NTNU ble offisielt åpnet tidligere i år. Det er et laboratorie for nullutslippsbygg hvor nye og innovative materialer og løsninger utvikles, undersøkes, testes og demonstreres. Et overvannssystem med nyttevann er etablert rundt bygget.

  • Oppbyggingen av overvannssystemet
  • Erfaringer så langt
  • Videre muligheter og planer

24: Overvåkning, dokumentasjon og effektivisering av drift av overvannssystemer, ved Per Møller-Pedersen, Storm Aqua

Utviklingen av teknologi for overvåkning går fort og kostnadene nærmer seg et nivå som gjør det mulig å introdusere ny teknologi for systemovervåkning, dokumentasjon av funksjon og effektivisering av drift og vedlikehold. Storm Aqua vant nylig en kontrakt med Bærum kommune om overvåkning og varsling av vann- og slamnivå i sandfang, fordrøyningsmagasin og bekkeinntak.

  • Lærdom fra tidligere og pågående prosjekter
  • Fremtidige anvendelsesområder
  • Hva kan dette bety for effektivisering av driftsrutiner?

Klimatilpasningsdagene 2022 blir arrangert tirsdag 20. og onsdag 21.september 2022. Klikk her for å komme til konferansesiden.

VELKOMMEN!